Jordbærsesongen nytes til fulle, og jeg eksperimenterer med jordbær i nye varianter og kombinasjoner. Slik som denne silte jordbærsuppen med vaniljeis og myntepesto til, som jeg skal dele med dere i dag. Med på kjøpet skal dere også få et lite innblikk i hvordan en matbloggers hverdag kan være, og det disse bildene ikke viser.
Maten som serveres på bloggen er som jeg tidligere har nevnt maten vi spiser hjemme hos oss, og bildene knipses i full fart slik at maten kan nytes før den blir kald, eller som her - før isen smelter. Med små barn i huset må matbloggeren også være forberedt på at det for eksempel plutselig kan kjøre en legobil inn i bildet eller titte frem en liten dinosaur bak vannglasset. Eller kanskje linsen fanger noen små fingre som vil smake. Da disse bildene skulle tas skrenset en truck plutselig over terrassebordet som var dekket og klart for fotografering og servering av desserten, og tok samtidig med seg en kaffekopp. Det var heldigvis god avstand mellom kaffen som flommet utover og den fireårige truckføreren, så etter å ha sikret åstedet og tilkalt min kjære og vaskebøtta, løftet jeg forsiktig desserten over på gelenderet og fortsatte fotograferingen. Det så nok ganske komisk ut, med meg som fotograferte desserten som sto og vippet på gelenderet - og min kjære som krabbet på alle fire, tørket og vasket og undret seg over mye kaffe det egentlig var plass til i en liten kaffekopp. Truckføreren holdt imidlertid på å miste tålmodigheten og lurte på om det ikke var dessert å få snart. I et lite øyeblikk kjente jeg et bittelite snev av misunnelse på matfotografer som har store, lyse studio, barna i barnehagen, og som ikke trenger å forholde seg til at maten bør komme på bordet innen rimelig tid. Men, når jeg får tenkt meg om synes jeg det er noe av sjarmen med å være matblogger, at bildene viser maten slik den faktisk nytes, og så får det bare være at isen i denne desserten nesten smeltet bort i solskinnet (ja det var en av de dagene) når bordet og terrassegulvet var vasket og ny kaffe var skjenket i kaffekoppen. For godt var det, og myntepesto kommer garantert til å bli servert ved en senere anledning også! Til 3-4 porsjoner trenger du omtrent:
Ingredienser
Jordbærsuppe
500 g | jordbær (friske eller frosne) |
1,5-2 dl | vann |
125 g | sukker (ca.) |
sitronsaft (litt) |
Myntepesto
1 neve | frisk mynte (eventuelt sitronmelisse eller basilikum) |
25 g | mandler (eller ristede pinjekjerner) |
25 g | demerarasukker |
Tilbehør
jordbær til dekor, delt i to | |
vaniljeis | |
sitronmelisse eller mynte til pynt |
SLIK GJØR DU
Kok opp vann og ca 100 gram sukker. Tilsett jordbærene (renset og delt i biter) og la det koke under lokk på middels varme i ca 30 minutter. Smak til med eventuelt mere sukker om nødvendig. Dra kasserollen av platen og la bærene trekke 10-15 minutter. Sil av jordbærene og la det stå å dryppe helt ifra seg. Fall ikke for fristelsen til å presse jordbærene gjennom silen, for da vil suppen din bli grumsete. Smak til med nypresset sitronsaft og sett til avkjøling. Suppen kan forberedes i god tid før servering.
Kjør urter, mandler og sukker i en foodprosessor/stavmikser til pestoen har ønsket konsistens. Jeg ønsket en litt grovere konsistens denne gangen og kjørte pestoen bare i noen sekunder.
Ha jordbærsuppen i et lite glass eller lignende og ha oppi et par halve jordbær. Anrett vaniljeis, myntepesto og halve jordbær ved siden av. Serveres og nytes umiddelbart.
Enjoy!
Haha, jeg ser for meg den lille truckføreren! Jeg leste noen fototips hos en amerikansk matblogger her om dagen; et av dem var å ta minst 100(!) bilder av hver rett. Noe sier meg at hun ikke har (sultne) småttiser i huset. 🙂
Det har hun neppe! 🙂
Takk for tips – i dag blir det jordbærsuppe til dessert her 🙂
Går det greit med vanlig sukker i myntepestoen?
Det går fint, men da mister du litt av den «kornete» konsistensen på pestoen.
Det så inmari godt ut!
Jeg skulle ønske du lagde mat hjemme hos meg 🙂