REISEBREV FRA TRØNDELAG

I oktober gikk startskuddet for årets første og eneste matreise. Coronaviruset medførte at jeg blant annet måtte avlyse matreiser til både Paris og Madrid, og da var det naturlig å se hjemover og alt det gode mitt kjære Trøndelag har å by på. Jeg er født og oppvokst i Trøndelag, og har som dommer i Det norske måltid (norske råvarers Oscar-utdeling) siden 2013 knyttet mange kontakter til kokker, lokalmatprodusenter og matentusiaster fra hele landet, og kanskje spesielt i Trøndelag. Da jeg luftet ideen om en matreise til mine «matvenner» i Trøndelag fikk jeg mange gode innspill og ideer, og i samarbeid med ByK/Kinareiser fikk vi sydd sammen en unik og variert matreise. Her er noe av det vi fikk oppleve i løpet av de fire dagene matreisen varte.

 

Vi sjekket inn på Britannia Hotel torsdag. Britannia er for meg en institusjon som vekker gode minner både fra barndommen og ungdomstiden, og det er også der jeg gjerne sjekker inn når jeg er i Trondheim i forbindelse med virksomheten min og ikke bor hos familien. Jeg ønsket mine deltagere velkommen i Vinkjelleren på Britannia, med husets rosa champagne, samt deilige oster og spekemat. Hotellets restaurantdirektør Ida Dønheim fortalte litt om hotellets historie og litt om mat- og drikketilbudet. Deretter tok Lasse Berre fra Kommunikasjonsbyrået Berre over, og fortalte oss litt om hvordan regionen jobber for å markedsføre Trøndelag som matdestinasjon i utlandet. Og det har de lyktes med, for Trondheim og Trøndelag har fått status som Europas gastronomi-region i 2022!

 

Etter litt egentid og en liten drink i baren gikk turen til Bula Bistro hvor Renee Fagerhøi regjererer. Her fikk vi nyte en femretters meny med god drikke til.

Middagen var nydelig med mange gode smaker og spennende kombinasjoner. Og jammen fikk vi også en liten omvisning av Renee inn på bakrommet hvor hun blant annet har et «chambré séparée» og vinkjeller.

Frokosten ble inntatt i Palmehaven, hvor det er fokus på kvalitet fremfor kvantitet, og utstrakt bruk av lokale råvarer.

 

Etterpå ble vi invitert inn i Speilsalen hvor Christopher Davidsen regjerer. Vi fikk en liten innføring i Speilsalens historie av hovmester Henrik Dahl Jahnsen, hvor han også fortalte litt om restaureringsarbeidet salen har gått gjennom.

Mens Henrik fortalte laget Christopher to deilige småretter til oss, som vi kunne nyte sammen med husets champagne. Det var utrolig fascinerende å se hvordan han bygget opp rettene. Jeg spiste i Speilsalen for ca. 1 år siden og hadde en av mine beste matopplevelser ever. Et nytt besøk står høyt på ønskelisten.

Etter litt egentid, hvor flere av oss benyttet anledningen til å nyte det fine trøndeværet gatelangs og avlegge Nidarosdomen et besøk, var det på tide med en liten guidet spasertur og matkurs.

Roar Hildonen fra To rom og kjøkken tok oss med på en spasertur over Gamle Bybro og Bakklandet, mens han fortalte byens historie og fortalte om spisesteder, butikker ol. som vi passerte på veien. Vi tok en liten «champagnestopp» på Rive Gauche, med utsikt til Nidarosdomen.

 

Vel fremme ved målet for kvelden, nemlig E. C. Dahls Pub og kjøkken, fikk vi en liten innføring i bryggeriets historie. Deretter ga Adrian fra To rom og kjøkken oss en grundig leksjon i åpning og tilberedning av kamskjell, rensing av sjøkreps – og filetering av kveite.

Kamskjell og kveite var selvsagt hovedingrediensene i den treretters menyen vi fikk servert i etterkant, tilberedt av kokkene på restauranten mens vi hadde et spennende coctailkurs med Roar Hildonen. Roar lagde Teneighty og Kyoto, to drinker han selv hadde komponert, og fortalte historien bak. Vi fikk selvsagt smake.

Lørdag morgen sjekket vi ut fra Britannia og ble hentet med buss som tok oss med til Stjørdalsføret. Her sjekket vi inn på Ersgard, et hyggelig familiedrevet gårdshotell som drives av ekteparet Grete og Stein, samt svigermor Kjellrun. Her laget vi hver vår pizza til lunsj som Stein stekte i den vedfyrte bakerovnen, samt at vi fikk være med og forberede bringebærbresert lammelår som skulle bli kveldens middag.

Grete fortalte engasjert om samarbeidet i bygda, om regionsamarbeidet Auk, og om kvinnenettverket av bønder og gründere som heier og løfter hverandre frem.

 

Det fikk vi blant annet høre mer om da vi etterpå besøkte Karoline på Kilnes gård. På Kilnes fikk vi høre om driften, hvor blant annet Melkebua er et populært mål for stjørdalinger og andre som ønsker å kjøpe fersk gårdsmelk. I Melkebua kan du kjøpe melk fra en melkeautomat som tilbyr fersk gårdsmelk som er pasteurisert, men ikke homogenisert. Melkebua ligger vegg i vegg med et nytt robotfjøs, så her er det snakk om kortreist melk! Kyrne kan du se gjennom et lite vindu i veggen, rett ved siden av melkeautomaten. Gårdsmelka er forresten finalist i kategorien Årets meieriprodukt i Det Norske måltid i år, hvor vinneren kåres 5.2.21. I tillegg til melk, så hadde vi med oss fløte tilbake til Ersgard, som skulle benyttes i kveldens dessert.

Deretter gikk turen til Ydsti gård hvor vi hentet rotgrønnsaker, urter og salat, og fikk en liten omvisning av Jeanette. Der lærte vi blant annet at ukurante poteter slett ikke er svinn, men blir brukt i potetgull, sprit og andre godsaker.

Deretter gikk turen til Øfsti Søndre hvor kveldens lammestek hadde sitt opphav. På Øfsti ble vi tatt vel vare på av Marit og Arne, som serverte nydelig eplegløgg fra en ikke helt ukjent matblogg, før vi fikk hilse på noen av dyra på gården, blant annet grå trøndersau som er en historisk husdyrraser som har stått i fare for å dø ut. Marit og Arne er opptatt av å ta vare på historiske husdyrraser for å bevare et mangfold i norsk landbruk. En liten handletur i stabbursbutikken ble det også anledning til, og vi fikk også smake på noen lokale godbiter.

Deretter gikk turen tilbake til Ersgard hvor vi ble invitert inn på kjøkkenet til vertskapet for å hjelpe til med kveldens middag mens vi nippet til deilige bobler. Stein hadde stelt godt med lammelårene mens vi hadde vært på gårdsbesøk, og etterhvert kunne vi sammen nyte deilig lammelår med rotgrønnsaker og potetmos til hovedrett, og kjernemelkspudding med bringebær til dessert – alt laget med ingredienser fra gårdene vi hadde besøkt i løpet av dagen. Ekte, ærlig, raus og herlig mat (og folk) – i alle ledd!

 

Søndag morgen ble vi vekket med kaffe på sengen av Grete. Søndagsturen skulle nemlig gjøres unna før frokost, og belønningen var en nydelig frokost på hos Solvår på Eidum gårdsbakeri. Her fikk vi servert nybakte brød med godt pålegg, og til dessert fikk vi smake på deilige kaker også.

Men vi skulle ikke gi oss med det, siste stopp på turen var sjokoladefabrikken til Jentene på tunet, en liten busstur unna i lykkelandet Selbu. Her ble vi tatt godt imot av chocolatier og grunder Iris som ga oss en omvisning i fabrikken, og fortalte om den fantastiske reisen hun og mannen har hatt i dette sjokoladeeventyret Sjokoladefryd. Vi fikk også et lite sjokoladekurs, hvor vi fikk smake på kakaobønner og ulike sjokoladesorter. Og så fikk vi selvsagt også prøvesmake noe noen av de deilige sjokoladene de lager. Her er det håndverk av høy kvalitet, laget av de aller beste råvarene, og sjokoladen er en nytelse for både øye og gane. Jeg kjenner noen av produktene fra før gjennom mitt arbeid som dommer i Det norske måltid, så jeg hadde store forventninger som ble innfridd til fulle!

Tiden går ekstra fort når du er i en sjokoladefabrikk, og plutselig var matreisen ved veis ende. Og hvilken reise det ble – til mitt kjære Trøndelag!

 

TUSEN TAKK til alle som bidro til at reisen ble så bra som den ble, og spesielt til Roar Hildonen, Christopher Davidsen, Lasse Berre og Grete Sørebø for tips og hjelp i forbindelse med planlegging og gjennomføring av reisen. Og ikke minst TAKK FOR TUREN til den fine gjengen som var med! Og til slutt en stor TAKK til Cathrine i Kinareiser/ByK som koordinerte og arrangerte reisen!

 

For ordens skyld: Dette er ikke et sponset innlegg, men jeg vil presisere at jeg har vært med å planlegge og arrangere denne turen i samarbeid med ByK. Du kan lese reisebrev fra de tidligere matreisene mine her.