JULEBAKST & KONFEKT – OPPBEVARING & HOLDBARHET

Et av spørsmålene jeg får veldig ofte i desember gjelder holdbarheten på julebakst og konfekt, og hvor tidlig man kan sette i gang med å lage spiselige julegaver. Det er ikke alltid så enkelt å si eksakt, for det er ikke slik at jeg tester holdbarheten på alt jeg lager. Dessuten er det mange forhold som kan påvirke kvaliteten og holdbarheten på baksten din, som for eksempel hvilke råvarer som er benyttet, kvaliteten på råvarene, lagringstemperatur og ikke minst hygiene. I stedet for å svare hver enkelt av de som har sendt meldinger via blogg, e-post, Instagram og Facebook vil jeg heller si noe overordnet om oppbevaring og holdbarhet, som kanskje kan være til hjelp dersom du har spørsmål knyttet til dette. Ellers viser jeg også til de ulike oppskriftene på bloggen, da det også er skrevet en del om dette der.

 

På generelt grunnlag kan jeg si at det er viktig at du benytter råvarer av god kvalitet og som har en god holdbarhet. Det er en god tommelfingerregel at det er den minst holdbare ingrediensen i baksten som styrer holdbarheten, så benytter du for eksempel smør som snart går ut på datoen, så er det stor sannsynlighet for at julebaksten din vil harskne tidligere enn om du hadde benyttet smør med lengre holdbarhet.

 

«TØRRE» JULEKAKER

Tørre julekaker har vanligvis en relativt lang holdbarhet. Kaker som ikke inneholder smør, som for eksempel vepsebol, biscotti og mandelkjeks har en holdbarhet på 1-2 måneder, og tåler fint å stå i romtemperatur.

 

Julebakst som inneholder smør, som for eksempel pepperkaker, havrekjeks, krumkaker, berlinerkranser, kokosmakroner og sjokoladepinner, har en holdbarhet på ca. 1 måned og bør helst oppbevares i matbod eller et rom som har noe lavere temperatur enn vanlig romtemperatur. Dette fordi at fettet i kakene kan bli harskt dersom de oppbevares for varmt, og de vil også ha en lengre holdbarhet ved kjølig lagring.

 

Julebakst som feks. er tilsatt syltetøy, som for eksempel bringebærcookies eller bringebærkjeks, kan ha en noe kortere holdbarhet enn annen tilsvarende bakst, og kan bli myk dersom syltetøyet ikke er tørket helt inn under stekingen. Dersom du har pyntet baksten med for eksempel melisglasur eller sjokoladetrekk bør julebaksten spises i løpet av en ukes tid, da dette kan gjøre baksten myk. Det samme gjelder fylte kjeks, som for eksempel oreocookies. Oreocookies er holdbare i ca. 1 uke med vaniljefyll og ca. 1 måned uten.

 

Kakene oppbevares best i kakeboks av metall med tett lokk. Husk å vaske og tørke kakeboksen godt før du har den avkjølte baksten oppi. Dersom det fortsatt er vann/fuktighet i boksen kan du risikere at sprø bakst mister sprøheten sin. Dersom baksten ikke er helt avkjølt når du legger den i boksen kan det oppstå kondens og fuktighet, som kan medføre at sprø bakst blir myk – samtidig som slike forhold gir god grobunn for bakterier og andre ulumskheter.

ANDRE JULEKAKER

Kaker som for eksempel Sarah Bernard bør oppbevares i tett kakeboks i kjøleskapet, og er da holdbar i ca. 1 uke. Jeg pleier imidlertid å fryse den ned i biter og ta opp etter hvert som den skal serveres. Det samme gjelder kransekake. I fryseren har Sarah Bernard en holdbarhet på ca. 2 måneder, mens kransekaker har mye lengre holdbarhet.

 

Delfiakake oppbevares i kjøleskapet og er holdbar i 1-2 uker. Den kan også fryses.

 

SMULTBAKST

Smultbakst, som for eksempel smultringer, fattigmann og rosettbakkels inneholder mye fett som lett kan harskne. De bør derfor oppbevares i fryseren, og taes opp etter hvert som de skal serveres.

 

GJÆRBAKST

Gjærbakst, slik som for eksempel julebrød, lussekatter, grovt brød og rundstykker, som ikke skal nytes med en gang, bør fryses ned i umiddelbart etter at baksten er avkjølt. Pakk baksten inn i tette fryseposer, og legg den i fryseren. Gjærbakst kan oppbevares i fryseres i 2-3 måneder.

 

For saftigere bakst kan jeg anbefale tangzhongmetoden som er en gammel asiatisk bakemetode som tilfører deigen mer væske, og som også gir mer holdbar bakst. Denne er ypperlig dersom du ikke har muligheten til å fryse ned baksten før den skal nytes, som for eksempel lussekatter som skal serveres tidlig om morgenen eller dersom du skal ha med fersk gjærbakst på skolen/jobben/dugnad el.

 

Jeg lager ofte eltefri bakst, som smaker aller best nybakt. Ved oppbevaring av eltefri bakst kan du pakke et rent klede rundt baksten. Da vil skorpen holde seg sprø. Eltefri bakst kan gjerne fryses, men mister da sprøheten sin. Gi den derfor gjerne en liten runde i stekeovnen (varmluft) i noen minutter, så smaker den nesten som nybakt igjen.

 

KONFEKT & SNOP

Det er også mange som spør om hvor lenge hjemmelaget konfekt er holdbar. Holdbarhetstiden vil selvsagt variere ut ifra hvilke råvarer konfekten er laget av, og også her gjelder tommelfingerregelen at det er den minst holdbare ingrediensen i konfekten som styrer holdbarheten. Når du lager konfekt er det ekstra viktig med god hygiene, så pass på at alle boller og redskaper er helt rene, og bruk gjerne plasthansker når du lager og pakker konfekten.

 

Dersom du for eksempel lager konfekt med marsipan med sjokoladetrekk vil konfekten ha relativt lang holdbarhet (ca. 2 måneder), mens fløtekarameller har en holdbarhet på 2-3 uker (forutsatt at de er pakket inn i cellofan eller lignende). Trøfler oppbevares i kjøleskapet eller en kald kjellerbod, og er holdbare i ca. 2 uker (forutsatt at fløte og smør har en lang holdbarhet). Konfekt laget med sjokolade bør helst ikke fryses da sjokoladen gjerne endrer smak og utseende etter å ha vært fryst.

 

Oppbevar konfekt og karameller i tett boks eller glass ved 12-16 grader, for eksempel på et kaldt soverom eller i kjellerboden. Dersom du må oppbevare den i kjøleskapet er det viktig at du plasserer den der det er varmest, samt at du lar den hvile på kjøkkenbenken med lokket på i ca. en halvtime. Dette for å unngå at kondens setter seg på sjokoladen, slik at den blir misfarget og flekkete. Som en tommelfingerregel bør konfekt helst ikke utsettes på temperaturforskjeller på mer enn 10 grader.

 

SPISELIGE GAVER

Allerede på slutten av november kommer det spørsmål om når jeg vil anbefale å begynne å lage spiselige gaver som skal gis bort til jul. Jeg vil i denne sammenheng vise til det jeg har skrevet over om lagringstid og lagringstemperatur. Dersom du skal gi bort en spiselig gave synes jeg at den bør være relativt nylaget når du gir den bort, slik at gaven er av bra kvalitet når mottakeren får den. Videre vil jeg anbefale deg å være ekstra påpasselig med hygienen, og ikke minst må mottakeren få instrukser om hvordan gaven skal oppbevares.

 

Spiselige gaver som har en lang holdbarhetstid er for eksempel chilimarmelade, fikenmarmelade og plommechutney – forutsatt at du har vært nøye med hygiene og rengjøring av glass når du laget det.

 

MED EN KLYPE SALT …

Jeg vil avslutningsvis presisere at anslått holdbarhetstid i dette innlegget er omtrentlig. Det er som nevnt innledningsvis mange faktorer som spiller inn her (bla. råvarenes kvalitet og holdbarhet, lagringstemperatur og hygiene), og til syvende og sist må du selv gjøre en helhetsvurdering av alle disse faktorene.

 

Selv begynner jeg nesten alltid med julebaksten etter 1. desember, og konfekt lager jeg den siste uken før jul – blant annet fordi jeg foretrekker å servere ganske nybakt julebakst og nylaget konfekt til julegjestene mine. For det er ingen tvil om at kvaliteten på baksten og konfekten reduseres gradvis etter hvert som tiden går, og vi vil vel at det skal ha bra kvalitet i julen også, vel?

LYKKE TIL MED JULEBAKSTEN OG JULESTRIA!