REISEBREV FRA BEIJING #2

Som jeg allerede har skrevet om i et tidligere innlegg (se HER) så var jeg i september i Beijing på mattur sammen med 17 flotte damer. Her kommer del 2 av reisebrevet.

 

Dag 3 var det matlagingskurs som sto på agendaen, men først gikk vi innom et marked som var et eldorado av fristende og fargerike grønnsaker, frukt, bær, krydder, ris – for å nevne noe. Utvalget var overveldende, og alt så utrolig friskt og godt ut.

Deretter gikk turen inn i en hutong, som er smale gater eller grender i «gamlebyen» i Beijing. Vi gikk og gikk i smale gater, og fikk et lite innblikk i dagliglivet. Klesvask var hengt opp der det var plass til det, avlagte møbler var plassert utenfor porten, naboer pratet sammen, mens andre kom ut i pysjen for å oppsøke et av de offentlige toalettene som var plassert her og der (det er bare de renoverte husene i hutongen som hadde toalett og dusj innlagt).

Vi stoppet foran en av portene, gikk inn i portrommet og inn i et stort kjøkken og ble innviet i kinesisk kokkekunst. Vi fikk også lage to retter hver, som ble dagens lunsj. Mer om dette + oppskrifter kommer i et eget innlegg.

 

Deretter gikk turen til Den himmelske freds plass (Tiananmenplassen). Det var utrolig rart å plutselig stå på plassen, som jeg har sett så mange bilder og film ifra, og hørt så mye om.

Deretter gikk turen til Den forbudte by, som var noe av det som imponerte meg mest. Det tok liksom ingen ende. Den forbudte by er det tidligere keiserlige palass. Palasset var Kinas regjeringssete under Ming og Qing-dynastiene. Navnet kommer av at området under keisertiden var avstengt for vanlig folk; bare keiserfamilien og hoffet hadde adgang. Området er på hele 720 000 kvadratmeter, og har 800 bygninger med over 8 000 rom!

Dag 4 gikk turen til Himmelens tempel og det flotte parkområdet rundt. Himmelens tempel som regnes for å være en av de vakreste bygningene i Kina. Tempelet er utformet som et møtested mellom himmel og jord. Bindeleddet mellom himmelen og jorden var keiseren, som var himmelens sønn. To ganger i året gjennom fem hundre år ble keiseren båret i bærestol fra Den forbudte by, for å sikre Kina gode avlinger i det kommende året.

Det var søndag og mange kinesere bruker fridagen til å danse eller trene i parken. Eller til å spille spill, strikke eller rett og slett stemme i koret som hadde samlet seg under et stort tre.

Vi ble selvsagt godt traktert gjennom hele turen, og den ene dagen sto det dumplings på menyen. Elleve ulike sorter, faktisk. Det ble litt i overkant mye og mange dumplings, men de første smakte veldig godt!

Pekingopera er også noe en bør få med seg når man er i Beijing. Vi var på en forestilling som var tilrettelagt for turister, og som viste utdrag fra 4 kjente folkehistorier. Pekingopera som er en helt spesiell uttrykksform, som inkluderer fantastiske kostymer, overdådig ansiktssminke, imponerende akrobatikk, pantomime, (intense) trommer og dans, og ikke minst, for oss en litt uvant syngestil. Det var en opplevelse, men en time var mer enn nok!

Den siste hele dagen var det Beijingfrokost og besøk på et matmarked som sto på agendaen. Under kyndig veiledning fra to matglade guider fikk vi smake på lokale frokosttradisjoner i en av Beijings mest populære frokostrestauranter. Kanskje ikke det helt store for norske mager som heller foretrekker grovt brød og kornblandinger – fremfor vannbakkels, vårruller, supper og søtsaker.

Deretter gikk turen inn i hutongene til et lokalt matmarked, og på veien dit er det mye som fasinerer og sjokkerer (som feks denne pappaen på mopedtur med sønnene sine).

På veien til matmarkedet fikk vi smake på fylte pannekaker og var en tur innom en vinhandler og fikk smake på det lokale brennevinet. Ikke akkurat det jeg har lyst på sånn på morgenkvisten, og heller ikke senere på dagen, forresten. Vel fremme på matmarkedet ble vi igjen overveldet over utvalget, luktene, fargene …

… og at de kjørte moped inne i mathallen. Her fikk vi kjøpt med oss en del kjøkkenredskaper, krydder og te, blant annet.

Den siste lunsjen i Beijing ble inntatt i en populær nudelrestaurant, Old Beijing Noodles King. Vi ble hilst velkommen av fugler i bur i inngangspartiet og deretter hilste alle servitørene i kor til oss, noe de gjorde til alle som kom inn døren. Restauranten var full av snakkesalige lunsjgjester og lydnivået var nok over anbefalte desibelnivå. Men maten var kjempegod!

Deretter var det litt fritid, og en del av damene gjorde en siste innsats på shoppingfronten. Og enkelte tok ekstra ansvar for å sørge for at vi var behørig pyntet til kveldens avskjedsmiddag. Stemningen var god under hele turen, men ble tatt til nye høyder med ny hårpryd!

Det er vanskelig å oppsummere turen med få ord, for jeg er imponert over hvor mye vi opplevde disse dagene, og hvor godt organisert turen var. Vi fikk med oss de viktigste severdighetene, det ble anledning til å shoppe litt, vi fikk gått på flere matkurs, vi besøkte flere matmarkeder, ble tatt med på steder vi neppe ville ha funnet frem til på egen hånd. I tillegg bodde vi godt, spiste godt – og ikke minst hadde vi det veldig hyggelig som gruppe. Jeg har i alle fall fått mersmak, og kan love at det blir flere matreiser i 2014, blant annet til Italia.