SOMMERLIGE MATGLEDER OG GODE FERIEMINNER

En lang, avslappende og fin sommerferie går mot slutten. Jeg har fortsatt noen dager igjen før jeg skal tilbake til paragrafene, og de siste feriedagene benyttes til å fikse litt ting og tang her hjemme, samt å få unna litt «kontorarbeid» som følger med bloggen. Det er mye spennende på gang den kommende høsten, med nye prosjekter, reiser, intervjuer, TV-opptak nå på fredag (skal fortelle mer om det senere) og ikke minst boklansering av kokeboken min TRINES MAT.

 

Jeg har hatt nesten seks fine ferieuker med de to «guttan» mine. Vi har kost oss på hytta vår et par uker, og har vært en uke i Parga. Vi har også hatt hyggelig samvær med min familie i Trøndelag, og vært på min manns hjemsted på Helgelandskysten, nærmere bestemt Hysværøyan. Hysværøyan er en øygruppe utenfor Vega, som ble fraflyttet rundt midten av åttitallet. Min kjære vokste opp på en av disse øyene, og vi tilbringer hver sommer noen feriedager der.

Helgelandskysten kalles med rette for verdens vakreste skjærgård med sine 12 000 små og store skjær og øyer. Det sies at Vår Herre, etter at han hadde skapt Norge, stakk hånda dypt ned i lomma og spredde sine siste lommerusk ut over Helgelandskysten. Dette var et område som var relativt ukjent for meg, inntil 2003 da jeg traff min kjære. Jeg besøkte Vega og Hysvær for første gang sommeren 2004, og ble fra første stund fasinert av det vakre landskapet og øysamfunnets historie. Samme år kom «Vegaøyan» på UNESCOs «Verdensarvliste», sammen med blant annet den kinesiske mur, pyramidene i Egypt og bryggene i Bergen. Begrunnelsen for utnevnelsen var blant annet den unike tradisjonen med ærfugldrift og kvinnenes rolle i denne viktige næringen, samt menneskenes samspill med naturen. Tradisjonen med «å gjøre opp reir» og vokte om ærfuglen i hekketiden holdes i dag i hevd av min svoger, og det er i dag som i tidligere tider, en rekke e-hus på øya.

Det er et værhardt område, men jeg har vært så heldig at jeg nesten alltid har hatt fint vært på mine besøk til Hysvær. Men, jeg har også opplevd hvor raskt det fine været kan snu. Jeg har hatt mange fine naturopplevelser på Hysvær, og noe har latt seg fange av kameralinsen. Men aller aller finest er det når en er der og selv kan nyte det vakre landskapet, den friske sjøluften og lyden av alt eller ingenting. Her finner jeg roen, og her er jeg ikke «på nett».

Det er alltid stor stas å fiske når vi er i Hysvær, enten det er fra brygga eller ute i båt. Jeg bestilte fersk makrell til middag den ene dagen, og jammen fikk jeg det som jeg ville. Tre fine makrell ble litt av et herremåltid for oss tre. Mathias på 5 år la inn et ekstra gir når middagen skal inntas, det er jo noe eget å spise maten man selv har vært med på å fange! Makrellen ble tilberedt etter denne oppskriften. Som tilbehør serverte jeg tzatziki, og kokte poteter og gulrøtter. Dette var en skikkelig høydare.

Det er ikke lenger innlagt strøm i Hysvær (strømmen forsvant nemlig med en vinterstorm på åttitallet, og kom aldri tilbake). Vi pleier derfor å gjøre det enkelt med middagsstellet, og griller gjerne i fjæra så snart anledningen byr seg.

Her griller vi pølser til lunsj, og pølsene blir ekstra gode om du lar dem trekke i litt Bayer (eller annet øl) etter at de er ferdiggrillet. Til dessert koste vi oss med grillede nektariner med honningkrem etter denne oppskriften. Før servering fikk desserten et dryss av «natt og dag» som var innenfor en armlengdes avstand. Lekkert, enkelt og veldig godt.

 

Vi var som sagt heldige med været også i år, og kunne ikke se oss mett på den fantastiske utsikten, og ikke minst de fantastiske fargene på kvelden og natten. Og på solnedgangen.

Ikke så mye «matnyttig» denne gangen, men som dere skjønner har jeg hatt en lang og fin ferie, og er nå klar for å dele nye og spennende oppskrifter og matopplevelser med dere. Når jeg bare kommer i gang på eget kjøkken igjen.

 

Har du hatt noen fine matopplevelser i sommer?