Mai 2022: Intervju i Nidaros, les det HER.

LØRENSKOG: Det er hektiske tider for Trine Sandberg (56). Trondheimsjenta, som har gjort kokkelerings-gleden sin til en sprakende suksess, gjør i disse dager finpussen på manuset til sin sjette kokebok.

Kokebok nummer 1 har solgt i 200,000 eksemplarer. Den er nylig utgitt igjen, i sitt 25. opplag.

– Den er jeg litt stolt av, for da jobbet jeg enda i 50% jobb og hadde små barn. Det var litt hektisk, smiler Trine rolig.

I dag er hun Norges største matblogger, med et gjennomsnitt på 30-40,000 lesere daglig. Av sidevisninger ligger hun på 100,000, og i høysesongen, som rundt jul, nærmer hun seg 70,000 ivrige lesere.

– Ja, juleoppskriftene er veldig populære. Nå er det bare et år siden jeg ga ut forrige bok, men denne, som kommer ut i oktober, har jeg hatt lyst til å skrive lenge. Den heter «Trines jul» og inneholder 140-150 oppskrifter, dobbelt så mange som i en vanlig bok, forteller hun.

Men å bli Norges største matblogger skjedde nok ikke av seg selv. Eller var det akkurat det det gjorde?

Matlykke i hjemmet

Trine vokste opp på Charlottenlund, Kolstad og Byåsen, men da hun var 15 flyttet familien til Buvika.

– Da jeg begynte å studere, flyttet jeg tilbake til Trondheim. Det er jo trondhjemmer jeg er. Da studerte jeg jus på NTNU, og tok timer gjennom Folkeuniversitetet. Vi satt og leste på Vitenskapsmuseet – det var et bra juridisk miljø der, forteller hun.

Trine har imidlertid alltid vært interessert i matlaging. Hun vokste opp med mormor og morfar i nabohuset, og farmor og farfar på nabohytta i Åsenfjorden.

– Jeg satt på kjøkkenbenken og så på mens mormor eller farmor laget mat. Jeg var så fascinert av hendene deres, som alltid visste hva de skulle gjøre. Jeg observerte og spurte mens de jobbet. Jeg fikk være med å røre, husker jeg, smiler hun.

For Trine var det kjempestas da hun fikk heimkunnskap på skolen.

– Da jeg var 13, fikk jeg ansvaret for å lage brød hjemme, som en del ukelønnen. Der la jeg grunnlaget for å eksperimentere. Jeg fant nemlig ut at om jeg hadde i mer hvetemel enn grovmel, ble brødene luftigere. Kanskje ikke så lurt når jeg hadde to brødre som til vanlig spiste åtte blingser i gangen? ler hun.

Da Trine var 15, hjalp hun mor å forberede til større selskaper.

– Jeg hjalp mamma å lage kaker, og etter hvert forsvant hun – hun hadde jo andre ting å forberede. Da stakk hun bare innom og hadde et lite øye med det jeg gjorde. Jeg fikk tidlig en mestringsfølelse, ja. Jeg tror det er viktig å få ansvar tidlig når det gjelder matlaging, nikker hun.

Da Trine trykket på en skjebnens knapp

Trine fikk sitt første av tre barn mens hun gikk på 1. avdeling på juss, og Anette (36) skulle nesten 20 år senere bli den indirekte grunnen til at Norge i dag får nyte Trines smaksbilde.

– Etter 1. avdeling flyttet vi til Lørenskog, slik at jeg kunne fortsette jusstudiet i Oslo. Vi skulle bare være her i 5 år, men her er vi enda, da.

Emilie (34) kom også underveis i studiet, og da Trine var ferdig utdannet, fant hun større jobbutfordringer i Oslo i forhold til i Trondheim.

– Jeg jobbet som jurist, og matlaging var fremdeles bare en hobby. Men da Anette skulle flytte til Trondheim for å studere, måtte hun jo få med seg noen oppskrifter.

– Er barna dine glade i å lage mat?

– Ja. Yngstemann Mathias (14) er medforfatter på den forrige boka, «Trines kokebok for unge kokker». Der har også de fem barnebarna mine lagt inn favorittoppskriften sin. De kaller den «boka vår», forteller Trine.

Da Anette skulle flytte til Trondheim, visste Trine ingenting om det å være blogger.

– Helt tilfeldig, for 15 ½ år siden, kom jeg over en matblogg på nettet. Jeg så designet og likte det. Og oppe i et hjørne stod det «Lag din egen matblogg». Jeg trykket, og der startet det.

Trines matblogg skulle bare være et praktisk sted å dele oppskrifter med Anette og andre familiemedlemmer og kjente. Den var anonym og uten bilder i starten, og da bildene kom, var de tatt med Trines lille kompaktkamera.

– De var dårlige, humrer hun.

Trine gjør imidlertid fremdeles alt selv. Det er hun som lager maten, hun som vasker opp, hun som selv tar bildene – om enn med et bedre kamera enn i begynnelsen.

– Lager du alle middager til familien også?

Trine rister på hodet: – Nei, vi har en regel om at den som kommer hjem først lager middag. Nå jobber jo jeg her hjemme, men for eksempel i disse tider, når jeg befinner meg i innspurten på juleboka, er det mannen min, Viggo (63), som oftest lager middagen.  

Oppdratt av leserne

– Bloggen min var anonym i de første årene. Jeg jobbet som seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, med personvern, og hadde en bra karriere der som jeg trivdes med. Det var få som visste hva jeg drev med på fritiden. Kollegaene mine på jobben visste det ikke heller, tilføyer hun.

Ad omveier fant imidlertid lokalavisa ut hvem som stod bak den stadig mer populære matbloggen.

– Ja, det ble en firesiders reportasje i lokalavisa utav det, gitt, smiler hun.

Trines første kokebok tok helt av. Den slo alle rekorder og ble den mest solgte på ti år, både i kokebok- og faktabokmarkedet. Innen den tid hadde hun gått ned i 50% stilling på Utdanningsdirektoratet. I de siste 8 årene har hun viet seg helt og fullt til det som til da hadde vært hobbyen hennes.

– Som blogger blir man oppdratt av leserne sine, gjennom kommentarfeltet. Det er praktisk fordi man får testet ut om oppskrifter og forklaring forøvrig er forståelig. Så kan man gå inn og endre teksten underveis. Innholdet blir kvalitetssikret av leserne, forklarer hun.

Trine har kommet til et sted i matblogg-tilværelsen at hun har råd til skikkelig management.  Med slike kjøpte tjenester bryter bloggen hennes sjelden sammen lenger, men i tidligere år har hun vært gjennom litt vel spennende situasjoner.

– På nyttårsaften et år skulle jeg ha gjester, og samtidig brøt hele bloggen sammen. Det var så mange inne på den at den kollapset, og folk som hadde kjøpt ingrediensene stod plutselig uten fremgangsmåten. Man begynte å ringe hit. VG ringte blant annet. De la ut hele oppskriften for meg, så det gikk bra, ler hun.

Oppskriften på suksess

Trines suksess er like enkel som den er vanskelig å etterape. Alt hun har gjort har vært ekte, og bunner i en glede over matlaging som ikke har vært forankret i et mål, hverken om profitt, eller om å bli best.

– Familien min har vært med hele veien. De er tilstede i bøkene mine. Når folk spør meg hvordan jeg har oppnådd det jeg har, kan jeg egentlig ikke svare. Det har bare skjedd naturlig.

– Men hva gjør oppskriftene dine så populære?

– Vel, jeg startet med dette mens jeg selv arbeidet for fullt og var småbarnsmor. Jeg kom rett hjem fra jobb og hadde ikke god tid. Det som preger alle oppskriftene er at de er godt forklart, enkle å lage og har gode smaker. Jeg tar shortcuts der jeg kan, og det er ujålete. Det er for eksempel sjelden jeg koker kraft selv – da faller leserne av med en gang. Jeg bruker ingredienser man kan finne på nærbutikken, og selv har jeg et grunnutvalg i spiskammerset, som jeg kan bruke til mye forskjellig. Og siden 2010 har jeg hver søndag lagt ut en ukemeny på bloggen. Den er det mange som benytter seg av.

– Du er trondhjemsjente. Kommer du hit på boksignering til høsten?

– Ja, det håper jeg å få til! Jeg har vært på lansering i Trondheim for flere av bøkene mine.

17. mai-feiring a’ la Trine

Nå nærmer nasjonaldagen seg med stormskritt, og Trine lover spennende overraskelser på bloggen også i år.

– Det blir noen gode salater, og forleden la jeg ut en Pavlova-oppskrift.

– Har du et kake-alternativ til Pavlova, som du kan dele med Nidaros sine lesere?

Trine nikker. Hun blar frem et bilde av en rosa drøm av en kake som får undertegnede til å svelge lengtende: – Hva med en bringebærmousse-kake?

KAKEBUNN

200 g  Bixit sjokoladekjeks (el.)

100 g  smør, smeltet

BRINGEBÆRMOUSSE

500 g  bringebær (gjerne frosne)

150 g  sukker 1 1/2 – 2 ss

sitronsaft

7 gelatinplater

4 1/2 dl kremfløte

200 g gresk yoghurt (naturell)

2 ts vaniljesukker

DEKOR

50 g    blåbær eller bringebær

1 ts      frysetørret bringebær el.

Sett stekeovnen på 180 grader, over– og undervarme. Finn frem en springform som er ca. 22 cm i diameter. Kle bunnen med bakepapir, og klipp to lange remser som du kler sidene i formen med.

Smelt smøret og la det avkjøles noe. Kjør kjeksene i en kjøkkenmaskin med kniver, til kjeksene er knust og du har en jevn masse. Tilsett det smeltede smøret og rør godt sammen. Fordel kjeksblandingen jevnt utover i kakeformen, og press den litt sammen. Stekes på midterste rille i ca. 10 minutter. Avkjøl kjeksbunnen på rist.

Finn frem en middels bolle som du fyller med kaldt vann, og la gelatinplatene ligge der i ca. 10 minutter.

Ha bærene i en kjele og kok opp sammen med sukker og sitronsaft. La det koke til bærene har gått i oppløsning. Klem vannet ut av gelatinplatene og rør dem inn i bringebærblandingen. Sil av bringebærfrøene og kast dem. La bringebærsaften avkjøles til omtrent romtemperatur. Pass på at den ikke står for lenge, slik at gelatinen begynner å stivne.

Ha gresk yoghurt og vaniljesukker i bakebollen og kjør det noen sekunder med kjøkkenmaskinen med visper til den er jevn og fin, og tilsett deretter kremfløten. Visp yoghurt og kremfløte på middels styrke til du har en luftig og myk krem. Bruk en slikkepott i bunnen og langs sidene på bollen slik at du får med deg alt.

Bland ca. 1/4 av kremen med den romtempererte bringebærsaften og rør det sammen med en visp eller lignende. Hell deretter blandingen over i bollen med krem og bruk slikkepotten til å vende det hele forsiktig sammen, til alt er godt blandet. Ikke rør mer enn det som er strengt nødvendig slik at du beholder mest mulig luft i bringebærkremen. Hell bringebærkremen over i springformen og bre den jevnt utover. Sett kaken i kjøleskapet i minst 4 timer, men gjerne over natten.

Ta kaken forsiktig ut av formen, fjern bakepapiret under og sett den over på et kakefat (eller la den stå i på bakepapiret dersom den ikke lar seg enkelt flytte over på kakefatet). Fjern til slutt remsene langs kanten. Dekorer gjerne kaken med friske og frysetørrede bær, eller server den som den er.